Aktuelt Arkiver - Viteboks

Sterkt år for Emballasjegjenvinning

2021 bydde på mange utfordringer for Emballasjegjenvinning AS, men for kundene våre og kommunene vi samarbeider med ble fjoråret et sterkt gjenvinningsår.

Pandemien preget hele det norske næringslivet i 2021, men for Norsirks emballasjeselskap Emballasjegjenvinning AS ble det et svært godt år med tanke på kundevekst. Med en vekst på hele 37 prosent i løpet av årets første ni måneder peker alle piler oppover. Og helt sentralt for å få det til står alle kommunene og IKS’ene.

I fjor sommer signerte Oslo kommune avtale med Norsirk om innsamling og gjenvinning av emballasjeplast for Oslo kommune og byens beboere. Ett år senere offentliggjorde Norsirk å ha oppnådd en materialgjenvinningsgrad på 42 prosent. Disse resultatene er fagsjef for emballasjeteamet i Norsirk, Eva Maritdatter, godt fornøyd med.

– Vi er enormt fornøyde og stolte av å kunne rapportere en så høy gjenvinningsgrad tilbake til Oslo kommune. Husholdningsplastemballasje, som påleggspakker og poser, er utfordrende å gjenvinne i dagens marked. Årsaken til det er at kvaliteten på plasten som kildesorteres varierer, og at det er lav etterspørsel etter denne type plast i markedet for gjenvunnet plast.

– En materialgjenvinningsgrad på 42 prosent gjenspeiler innsatsen oslobeboerne gjør på kildesortering av emballasjeplast i de blå posene, og at systemet for innsamling, sortering og gjenvinning fungerer svært godt, smiler Maridatter.

Det er Renovasjons- og gjenvinningsetaten som har ansvaret for å samle inn og håndtere husholdningsavfall i Oslo. Direktør Hans Petter Karlsen signerte avtalen med Norsirk i fjor sommer, og er fornøyd med samarbeidet så langt. – Vi har hatt et veldig godt samarbeid med Norsirk. Vi har hatt tett kommunikasjon og jevnlige driftsmøter gjennom hele året. Det har gitt oss tillit til at oslofolk kan være trygge på at plasten de kildesorterer blir håndtert på en god måte. – For oss er det viktigste i 2022 å fortsette den positive trenden for gjenvinningsgraden på alle våre fraksjoner, og spesielt for plast, sier Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk. Han satser på at flere kommuner og IKS’er hele landet vil bli en del av Norsirk-familien i månedene som kommer.

Utfordringer på løpende bånd

Samtidig som Norsirk og Emballasjegjenvinning AS kan vise til sterke resultater gjennom fjoråret finnes det også skyer på horisonten. Før jul kom det brev fra Miljødirektoratet der man mener at Emballasjegjenvinning AS har svak geografisk dekning, og at man samler inn for lite av emballasjetypene EPS og glass. Som en konsekvens krever Miljødirektoratet ytterligere rapportering og varsler mulig trekking av godkjenning.

– Vi er svært skuffet over varselet fra Miljødirektoratet. Siden vi fikk tillatelse høsten 2019 har vi stått i en enormt krevende situasjon – lik all næringsvirksomhet i Norge som følge av pandemien. Likevel har vi klart å oppnå 90 prosent av kravene i forskriften, og vi synes det er merkelig at direktoratet ikke kunne vente på rapporteringen som kommer etter utgangen av 2021 – men at de valgte å heller så på tall etter 5 måneders drift når de gjorde sin vurdering, sier administrerende direktør Stig Ervik. Han peker på at pilene peker i riktig retning for selskapet, og at man har gode forhåpninger om å oppfylle kravene i forskriften i rimelig tid.

– I løpet av 2022 skal vi klare å nå målene i forskriften. Men, det er viktig at Miljødirektoratet klarer å spesifisere hva de geografiske målene faktisk er. Slik det er nå fremstår det som ganske uklart. Når det gjelder innsamlingen av glass er det ikke mye det er snakk om. For å tegne et fysisk bilde av situasjonen, så kreves det at vi skal samle inn 25 syltetøyglass per måned i 13 fylker. Vi har faktisk satt i gang en egen aksjon der vi ber kommunene om å sende oss glass per post for å nå dette målet – og gjennom det tiltaket kan vi nå geografisk dekning, sier Ervik.

Flere aktører bør vurdere produsentansvar

For næringsavfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner er det virksomhetene selv som er ansvarlig for at avfallet samles inn og håndteres. For emballasje er det en egen produsentansvarsordning som forplikter alle produsenter og importører som setter mer enn 1000 kilo emballasje på markedet til å inngå en avtale med et produsentansvarsselskap som Norsirk.

– Produsentansvaret er en av grunnsteinene i norsk avfallspolitikk. Det er i tråd med prinsippet om at «forurenser betaler», og skal sikre at næringslivet tar samfunnsansvaret sitt på alvor, sier Hans Petter Karlsen i Oslo Renovasjons og gjenvinningsetat. Maritdatter i Norsirk mener enda flere importører og produsenter av plastemballasje bør vurdere å ta produsentansvar. – Selv om man ikke er forpliktet til å ta produsentansvar før man setter over 1000 kilo emballasje på markedet, betyr ikke det at man ikke kan eller bør ta ansvar om man produserer eller importerer lavere mengder. Bedrifter som er miljøfyrtårnsertifisert, ISO 14001-sertifisert, eller rapporter på FNs bærekraftsmål bør bidra til sikker og miljøvennlig håndtering av emballasje de er ansvarlige for, avslutter fagsjefen.

NB – på tide å rapportere

Dette gjelder kun produsentansvarskunder som har egen produksjon av EE-produkter, batterier og /eller emballasje – eller som importerer EE-produkter og batterier som faller inn under forskriftens unntak.

Vi forventer at tolldata vil være opplastet i Norsirkportalen den 7. januar og portalen vil være åpen for produksjons- og unntaksregistrering frem til og med onsdag 12. januar, for de av våre kunder det er aktuelt for.

Produksjonsrapportering
Bedrifter som produserer elektronisk produkter i Norge – må selv rapportere dette til sitt produsentansvarsselskap. Produksjon er all fremstilling fra råvarer og/eller halvfabrikata. Ompakking av ferdige produkter i salgsemballasje regnes ikke som produksjon. Fristen for å rapportere in Norsirkportalen er 12. januar – så innen den datoen må rapporteringen ha funnet sted.

Fratrekk i produsentansvaret
Bedrifter som leverer EE-produkter og batterier for fastmontering i sektorer unntatt fra Avfallsforskriften
(https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-930/KAPITTEL_1#KAPITTEL_1)
skal rapportere dette. Disse produktene går til fratrekk i bedriftens varetilførsel, og reduserer dermed miljøgebyrene for din bedrift. Mengdene som skal gå til fratrekk rapporteres i Norsirkportalen. Eventuell produksjon og unntak vil da avregnes på fakturaen for desember. Miljødirektoratet krever at det skal vedlegges en dokumentasjon eller begrunnelse for fratrekket. Norsirk har ikke tillatelse til å fravike dette kravet. Dokumentasjonen må vise at produktene faller utenom forskriftsteksten. Dette vil bli kontrollert av Miljødirektoratet og hvis dokumentasjonene ikke oppfyller deres krav, vil det ikke gis fratrekk på faktura. Fristen for å rapportere fratrekk er 12. januar 2022.

Last ned Ren Verdi 2021

I vår årlige oppsummering, Ren Verdi, leser du godt stoff om batterier, emballasje og EE, samt resultater og bærekraftsrapportering.
Last ned PDF her

Ikke glem faktaboka om batterihåndtering som kom i høst:.
Les artikler og last ned E-bok

Ikke glem faktaboka om emballasjehåndtering som kom i sommer:
Les artikler og last ned E-bok

Vi har også skrevet om hvordan du lykkes med bærekraftsrapportering:
Les artikler og last ned E-bok

Ikke alt papir er papir

Ingen regel er uten unntak, det gjelder også kildesortering.

Det tradisjonelle julepapiret lar seg ikke materialgjenvinne og skal i restavfallet.

God jul!

RePOWER watter opp bruktmarkedet for elektronikk og hvitevarer

Power tar utradisjonelle grep når de revolusjonerer bransjen med bruktsalg og pant på elektriske produkter. Dingser og hvitevarer som tidligere gikk til gjenvinning kan nå få en ny livssyklus og spare tonnevis med CO2-ekvivalenter.

RePower er navnet på den nye shop in shop-satsingen til Power. Oppsiktsvekkende nok skal de altså selge brukte elektriske produkter, som for eksempel kan ha kommet inn gjennom sikre bokser eller gjenvinningsstasjoner. Og det er der Norsirk, sammen med kunder og partnere, kommer inn i bildet. Gjenbruk og en ny livssyklus bidrar til å redusere karbonfotavtrykket og presset på mikrochips og sjeldne jordmetaller.

Alnabru først ut med RePOWER

Den første butikken åpnet i desember på Alnabru, den neste kommer på Rud i Bærum. Lokalet er lyst, luftig og tiltalende, og produktene ser splitter nye ut.

– Dette er et konsept vi har klekket ut og lansert på rekordtid, så det er litt tidlig å si eksakt hvordan det rulles ut rundt i landet. Sortimentet vil nok for eksempel variere litt mellom butikkene og regionene, nå er vi iallfall i gang med å skaffe oss erfaringer til å ta med videre, sier prosjektleder Ine Opseth. Bruktbutikken på 400 kvadratmeter rommer også Conmodo-verksted og mottak for utstyr som skal pantes.

– I kjelleren her har vi bygd verksted for testing, reparasjon og klargjøring av hvitevarer. Produktene vil etter hvert distribueres til nye RePower-butikker i området, forteller hun.

Et fantastisk initiativ

I tillegg til varer som kommer inn til Power direkte, bidrar Norsirk med hvitevarer fra gjenvinningsstasjoner, og mobiler og datamaskiner fra sikre bokser. Produktene med minne har gjennomgått sikker sletting og fått nyinstallert operativsystem, samt oppgradering av batteri ved behov. Vaskemaskiner, kjøleskap, oppvaskmaskiner og lignende blir altså sortert, testet, reparert og klargjort på Alnabru. Dette arbeidet ledes av Jawad Azadmehr, som har bygget opp Sirkular Gjenbruk ved hjelp av brukte hvitevarer fra Norsirk.

– I tillegg til at Power er en god kunde av oss, har vi i Norsirk også vært så heldige å få samarbeide med Jawad og Sirkular Gjenbruk i en årrekke. Vi er imponerte når vi ser hva han og kollegene kan bidra med nå som RePower løfter bruktmarkedet til et helt nytt nivå. Og vi er veldig stolte av å levere brukte produkter til et fantastisk initiativ som dette, sier administrerende direktør i Norsirk, Stig Ervik. Norsirk har lenge satset på gjenbruk av EE-avfall, og øker tonnasjen år for år (1421 tonn i 2020). Det er all grunn til å forvente at utviklingen vil få et løft med dette tilbudet.

– Denne formen for kommersialisering og legitimitet betyr et paradigmeskifte i gjenbruksmarkedet. For få år siden ville mange av disse produktene ha gått til gjenvinning, nå har de i stedet et nytt, langt liv foran seg. Det er god ressursforvaltning som gir et verdifullt bidrag til karbonregnskapet, sier han.

Hvitevarene testes, repareres og klargjøres i kjelleren.

Nytt og brukt, side om side

Det er naturlig å stille spørsmål om hvorvidt brukte produkter av høy kvalitet vil gå ut over salget av nye produkter i den samme butikken.

– Vi ser allerede etter noen få dagers drift at kundene vil ha dette, for mange er det helt riktig å kjøpe brukt. Som på alle produktene våre har de 60 dagers åpent kjøp, og to års reklamasjonsrett. Det at selgerne våre kan tilby både brukte og nye varer, øker sjansen for at kunden får med seg for eksempel riktig vaskemaskin tilpasset bruken og budsjettet, forteller administrerende direktør i Power Norge, Anders Nilsen.

En million pantekroner utdelt

Brukt elektronikk går ikke bare ut døra hos Power, den kommer også inn. Som et ledd i arbeidet med å stimulere kundene til å returnere EE-produkter, har kjeden innført et poengsystem for pant, uavhengig av om varene fungerer eller ikke.

– Dette er en veldig ny tjeneste, men vi har daglig kunder som leverer inn produkter. Så langt er nærmere 8000 produkter pantet. Allerede har vi delt ut over en million kroner i MyPOWER-poeng som kan brukes hos oss. Mange har det i seg at det er feil å kaste ting som fungerer, og derfor lar det ligge i en skuff eller i boden. Nå får de en dytt i riktig retning. Produkter som ikke fungerer har en flat minimumspant, mens produkter som virker og kan selges brukt får en høyere verdivurdering. For oss har det vært overraskende at nesten annenhvert produkt kan gjenbrukes, for vi hadde ventet at mye mer ville gå direkte til gjenvinning, sier Ine Opseth.

EE-produktene som ikke kan selges, går inn i Norsirks retursystem, hvor blant annet IT-utstyr demonteres for komponentgjenbruk og sortering av metaller hos OPT og OsloKollega. Et kjøleskap har for eksempel en gjenvinningsandel på 97,5 prosent hos Revac i Vestfold.